Kongelige dåper, og generelt kongelige anledninger, pleier å være en oppvisning i pastellfarger. Ikke denne gangen! Da prins Nicolas – Madeleine og Chris’ andre barn – skulle døpes, hadde familien fargekoordinert seg rundt noen rett og slett helt fantastiske farger.

Fargen på Madeleines hodepryd er så fantastisk, og det at den kommer igjen i kjolen og i skoene er helt genialt. Kjolen er litt fasanaktig, men likevel veldig stilig. Jeg ville sett ut som en bygdeoriginal i noe lignende.

Dessuten har vi Victoria i en nydelig lilla kjole, og med en overdimensjonert hatt som ville gjort dronning Sonja meget sjalu på 60-tallet.

Det ble sjakett på herrene, et meget godt valg spør du meg.

Ikke alle fikk sjakett-notisen, men det er HELT GREIT.

Jeg liker fargen og teksturen i Silvias klær.

Og jeg liker alt Estelle gjør.

Sofia traff nesten. Fargen er så fantastisk at jeg får lyst til å grine. Snittet er elegant, men de ermene og den halsknytingen? Jane Austen anno 1982. Som forsåvidt er to ting jeg liker. Jeg liker ikke det hun har på hodet, men det får så være. Fargen redder alt.

Erkebiskop Antje Jackelén døper barnet. Jeg er begeistret for kvinnelig prest (og Sveriges første kvinnelige erkebiskop!), og hun ser ut til å ha stålkontroll. (Litt kirkekunnskap for dem som etterstreber sånt: I Norge har vi ikke lenger erkebiskop, men preses. Siden 2010 har dette vært Helga Haugland Byfuglien, altså kvinne her også.)

Det er godt at dette er internett og jeg ikke trenger å spare på trykksverten, for det er så mange fine bilder herfra at vi bare slenger på en del til slutt. God kveld!