Det feministiske hjørnet: Charles og George

Var ikke klar over dette da jeg startet denne bloggen, men det ser ut som om feministisk kritikk av kongehusene blir en del av denne bloggen. Skulle du sett.

Denne gangen kom jeg over et intervju med prins Charles 8. mai. Han er henrykt over å få en sønnedatter, ikke sønnesønn denne gangen også. Her er utsagn jeg ville latt passere.

• Vi er glade for at det er ei jente, for det er stas med en av hver.
• Vi er glade for at det er ei jente, for vi trenger flere sterke kvinner i denne familien.
• Vi er glade for at det er ei jente, for det hadde vært så dumt med et marsvin.

Her er et utsagn jeg ikke lar passere:

• I was hoping for a granddaughter, he said. – Someone to look after me when I am very old.

Men hva i alle dager? Du ville ikke forventet det av en grandson? Du har egentlig syntes litt synd på deg selv i alle disse år fordi du bare fikk sønner? Så ingen kan ta vare på deg? Fordi kvinner er de eneste som kan ta vare på eldre familiemedlemmer?

Å, jeg håper han mente at han er glad for at de fikk to barn, fordi nummer 1 sikkert vil få nok å gjøre som arveprins, og at nummer 2 er mer familien sin. Jeg håper det var det han mente. Jeg mistenker derimot at det ikke er slik.

Bestefar Charles. Hurra for aktive bestefedre, og så en liten kursendring på kjønnsforventninger, så er vi der.