Close encounters of the Mette-Marit kind

Det er Mette-Marits bursdag i dag! 19. august 2015: 42 år! En viktig alder for alle nørder. Jeg vet ikke om Mette-Marit selv har lest the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, men man kan jo håpe.

Jeg er totalt hodestups forelsket i Mette-Marit. I påvente av at dagen skal bli offisiell feriedag har jeg tatt en feriedag jeg hadde til gode, slik at jeg kan nyte dagen i fulle drag. Ahhh! Må bare huske å skru på autoreplyen «Sorry, Mette-Marit har bursdag i dag, snakk med meg i morgen.»

Det første jeg skal bruke dagen til er å fortelle om min nærkontakt med Mette-Marit. De gangene jeg NESTEN har kunnet snakke med henne. Den store dagen gjenstår fortsatt. Jeg er usikker på om jeg egentlig ønsker den.

24. august 2001

Min kloke mor slepte ikke med seg ungeflokken til Oslo sentrum for å se bryllup. Hun ventet til de kongelige kom til oss. Rettere sagt til Henie Onstad, der det var en utstilling eller et eller annet dagen før kronprinsbryllupet i 2001. Vi hadde med oss campingstoler og satt godt plassert i svingen opp mot inngangen. Vi skulle få med oss ALT!

Du kan si at jeg var dømt til denne kongeinteressen en god stund før jeg ble myndig.

Det jeg egentlig husker best fra denne dagen er at vi satt ved siden av en hyggelig eldre dame som var der for å se på sønnen sin. Han var politiker, og hun gledet seg veldig til å få se ham hilse på de kongelige. Det var rett og slett mammaen til Jan Tore Sanner, en god stund før han ble kjent. Jeg har liksom fulgt ham spesielt de siste årene jeg, fordi moren snakket så pent om ham. Synes faktisk det er ganske rørende at hun satt på campingstol sammen med oss for å få med seg sønnen sin.

(Når jeg nå skulle sjekke om han satt i kommunestyret i Bærum eller hva det var, så ser jeg at han faktisk var styreleder for Henie Onstad 2000-2002. Det forklarer jo oppmøtet. Og der har du funfact du aldri vil få på quiz.)

Fant ikke bilde fra Henie Onstad-begivenheten, men du griner vel ikke av dette illustrasjonsbildet?

8. oktober 2013

Du vet livet, det summer og går, plutselig har det gått 12 år og det nærmeste du har vært Mette-Marit er slottsbalkongen 17. mai (men siden jeg gikk på KG må hun ha lagt merke til meg: KG-russen krabber nemlig forbi slottsbalkongen. Det er MYE LENGRE og MYE MER SLITSOMT enn det ser ut som.)

Men 8. oktober kl. 10 skulle jeg og min sjef få møte Mette-Marit PÅ SLOTTET. Vi skulle nemlig planlegge litt saker i forbindelse med jobben. Sjefen og jeg hadde pønta oss, vi hadde sittet på Pascal og forberedt oss, og vi hadde akkurat krysset trikkeskinnene da hun fikk en telefon: Mette-Marit var sykemeldt. Møte avlyst, og planene for det vi skulle gjøre var avlyst.

Stakkars Mette-Marit hadde jo prolaps. Det tok en stund før jeg begynte å synes synd på henne og ikke bare meg selv.

20. september 2013, et av de siste oppdragene før en sykemeldt høst.

26. mars 2014

Men du vet, livet går videre. Hvis man sender hyggelige brev til slottet, så får man hyggelige brev tilbake. Til Bibliotekmøtet 2014 skulle hun komme! Jeg hadde sittet i planleggingsmøter med trøndelagspolitiet, slottsansatte og hele kosteballetten, jeg hadde laget bordplasseringen og bordkort for lunsjen. På den første bordplasseringen satt eders ydmyke Kristin Storrusten på den siste plassen på hovedbordet. For å si det sånn: Det forslaget ble effektivt lagt død! Et voilà satt fru Storrusten til bords med Ole-Edvard Wold-Reitan. Uten sure miner faktisk, det var et veldig hyggelig bord å sitte på.

Men jeg var klar som egg for flere øyeblikk av nærkontakt! Jeg hadde ansvaret for intervjumuligheten etter konferanseåpningen, og skulle sørge for at alle stod akkurat der som Slottet hadde bestemt.

Så mitt hittil største Mette-Marit-øyeblikk, det er det hvor jeg vaker i bakgrunnen som ei anna skrulle og later som jeg gjør viktig arbeid.