Invitert «med venninne»

I anledning #kongeparet25 var det middag på Skaugum, der kongeparet inviterte etterkommere, Ragnhild og Astrids familier, barnas svigerforeldre og skandinaviske kongelige. De tok selvfølgelig et nice familiefoto, som du kan se her.

Det fineste med dette bildet er at Ebba Løvenskiold er invitert. Jeg vet fint lite om Ebba Løvenskiold, men hun presenteres som «venninnen» til Erling Lorentzen, og jeg synes det er hyggeligere enn hyggeligst at hun blir invitert til familiefeiring i prinsesse Ragnhilds familie. Erling og Ebba står på første rad på bildet og holder hender.

Etter intens googling finner jeg ingen informasjon om Ebba Løvenskiold (bortsett fra en Ebba Løvenskiold det IKKE er), men jeg finner ut at det finnes en kvinne som heter Ingegjerd Ebba Dagmar Løvenskiold Stuart, kjent som Ingegjerd Stuart. Hun har vært overhoffmesterinne på Slottet, og er moren til Carl Otto Løvenskiold (som eier Nordmarka). Kan det være at hun her bruker navnet Ebba Løvenskiold for at ikke journalistene skal catche linken med en gang? Jeg har nå finstudert bilder av Ingegjerd Stuart (her og her), og klarer ikke å utelukke at det er samme person som Ebba Løvenskiold – men bildematerialet er spinkelt. OPPDATERING: Takk til kommentator «Kammerpiken» som har sporet opp at det IKKE er denne personen, men Ebba Catharina Løvenskiold. <3 OPPDATERING 2: Jeg burde lese Se og Hør før jeg blogger.

Dementier eller oppklaringer tas imot med glede. I mellomtiden vil jeg, uansett hvilken Ebba vi snakker om, dele «Ferdaminne frå sommaren 1985» av Haldis Moren Vesaas. Diktet er utgitt i samlingen Livshus fra 1995, samme året som hun døde. Hun giftet seg i 1934 med Tarjei Vesaas, som døde i 1970. I 1985 var hun nyforelsket i Gisle Straume, kjæresten de siste årene av livet.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.