I går skrev jeg om min fascinasjon for prinsesse Diana. I dag må jeg skrive litt om hertuginne Sarah av York, som jeg selvfølgelig kaller henne, eller ok da, Fergie.

Jeg liker Fergie best sammen med familien, helst tidlig 90-tall. Som tidligere nevnt er jeg født på midten av 80-tallet, og alle vi som er det har vel en nagende følelse av at boblejakkene, de store mønstrene i mange farger og hårstrikkene traff oss aller hardest *gjemmer fotoalbumet*. Men neida!

Jeg liker nok York-familien litt ekstra godt fordi jeg og min søster bare er noen år eldre enn Beatrice og Eugenie.

Du kan si mye om Sarah Ferguson (jada, du kan si mye), men jeg synes de har vært flinke med familien. Beatrice og Eugenie virker som de er oppegående og ikke tar all dritten som kommer deres vei. Andrew og Sarah samarbeider og møter opp sammen når det gjelder barna. Me like.

Over til mote. Fashion.

Du kan si at Sarah Ferguson så det springbrettet for high fashion, bommet totalt, og hoppet ut i noe veldig, veldig underlig noe. Jeg liker det med henne også, jeg. Hun er så utrolig girl next door, du kan sette så mye tiara på henne du bare vil, men du får ikke vekk den livlige og morsomme dama. Resten av det britiske kongehuset er jo sparklet til det ugjenkjennelige. Det går bare ikke an med Fergie!

Så er det urettferdig å hele tiden sammenlignes med sin svigerinne da.

Hvem som helst ville jo dettet gjennom som en potetsekk ved siden av Diana. Det er en ondskapsfull sammenligning. La oss ikke gjøre den, men heller fryde oss over disse bildene fra 1988!

Det er så mange bilder av Sarah Ferguson på ski at jeg lurer på om hun enten likte det veldig veldig godt, eller det muligens var den eneste rømningsveien ut fra det kongelige livet i Storbritannia.

Dessuten ligner hun så mye på Kamilla i Kamilla og tyven at det går rundt for 80-tallsungen i meg.