Sammen med en skokk andre sang jeg bursdagssangen for kongen og dronningen i dag. Det var naturligvis topp. Veldig stas å se alle på balkongen, det var rene olympiaden i kongelighet.

Så det er i slike tilfeller man kan skille klinten fra hveten: Klinten (eller hveten, alt ettersom hvordan du ser det…) snur og begynner å gå vekk når det norske kongeparet går vekk fra balkongen. Det er da fru Storrusten bryter seg FREM. Fordi nå får jeg jo sett de som stod gjemt bak søylene! Heisann Guillame, var det der du gjemte deg? I tillegg får man jo kanskje se noen hyggelige passiarer. Så jeg glante, jeg!

Og full uttelling ble det da Carl Philip, en av de siste som gikk inn, snudde seg og så utover plassen, og jeg som en ensom liten astronaut, fortsatt stirrende, vinket med strak arm og han VINKET TILBAKE og så vinket flere, og så vinket flere på balkongen (blant annet hun i oransjrosa kjole med gulldiadem som alle så og ingen aner hvem er!) og det var nydelig, men først og fremst var det altså Carl Philip og jeg som vinket til hverandre. Så vet dere det.

PS. Wonderwoman-gulltiara-dame er Desirée Kogevinas, den svenske tremenningen til Haakon og Märtha. Hun fikk virkelig full uttelling av denne opptredenen!

PPS. Egen post kommer om tiaraer og kjoler! Foreløpig sier vi bare viftetiaraen på Mette-Marit! Who would´ve thunk!