Jeg må innrømme det: Når det gjelder Nobel har vi kanskje fått den gjeveste prisen til gamlelandet, men söta bror er MYE flinkere på den kongelige biten av den. Vel vel, jeg får ta unna de norske, jeg:

For det første: Hurra for den fargen på dronning Sonja! Hatten kombinert med det halstørklet gir meg kanskje litt mer følelse av Air Argentina-flyvertinne enn jeg hadde trengt, men hei! jeg klager aldri over den blåfargen der. (Det gjorde jeg heller ikke i forrige uke, da Catherine dukket opp i dette:

)

Så over til resten av følget: Jeg elsker at Haakon og Harald matcher på slips, og at det er lilla i anledning adventstiden bare regner jeg med. Ellers er det sort dress, og det er jo pent, bortsett fra at sammenlignet med de svenske kunne de gjerne ha tatt frem et rikssverd eller bare en aldri så liten medalje. Hvis du spør meg, da.

At SV-dame (og dermed ikke-monarkist) Marianne Borgen skulle matche kongen og kronprinsen såpass godt hadde jeg ikke forventet. Men heldig bonus! Mette-Marit matchet alle da hun stilte i hvitt, snittet på den kjolen er helt strålende, men jeg blir aldri venner med det hårbåndet.

Apropos folk som jeg liker så godt at jeg kommenterer dem selv om de ikke er kongelige:

Kaci Kullmann Five! Hun har en egen plass i hjertet mitt for stil og tøffhet, altså. Slike damer det vil gamle Norge ha.

Oooog så er det nobelkonsert, og det fascinerende er at de hvite prikkene ser ut som de er hull i Haakons slips, og de beige partiene av Mette-Marits kjole ser ut som de er hull i kjolen. Det er en underlig måte å matche på.

Og jeg kan love dere at de ipad/mobil-bildene som tas på raden foran ble skikkelig, skikkelig dårlige.