påske

Dronning i påskeklær

Den spanske kongefamilien deltok på gudstjenesten på Mallorca første påskedag.

Dere husker vel at jeg satte pris på godterifargene til den britiske kongefamilien på påskedagsgudstjeneste? Vel, jeg er nesten mer imponert over den spanske familien. Til og med Felipe har dratt på seg en vårlig blå for å feire dagen! Prinsessene Leonor og Sofia er ofte kledd i matchende klær, og her er de riktig søte. Og så har vi dronning Letizia, som viser at trenden med å matche biskopen tydeligvis er en greie:

Antrekket til denne biskopen/kardinalen/geistlige er virkelig helt storartet. Og da kan jeg jo kåre påskegudstjenestens best påskekledde, som jeg mener er en tittel dronning Sofia fortjener fullt og helt.

Ikke bare er kjolen hennes en vårhyllest i seg selv, men hun har faktisk et smykke med små påskeegg på. Det er vanskelig å gjøre dette bedre, folkens.

Så gjør vi så når til kirken vi går

Det har vært påskedagsgudstjeneste ved Windsor castle, og da vet vi at den britiske kongefamilien dukker opp med vårlige kåper og hatter. I år ser det ut som det lønte seg å bolte fast hatter og annet, for det blåste! Dronning Elizabeth stilte naturligvis opp i sitt mest passende påskekylling-antrekk, og heldigvis hadde biskopen også fått med seg at det var påskegult som var greia.

Men når dronning og biskop har valgt gult, da må resten av festen velge noe annet. Her har vi Peter Phillips – dronningens eldste barnebarn, sønnen til Anne – sammen med kona Autumn og tante Sophie. Han har sikkert lest When the robbers came to Cardamomme Town og vet å sette pris på å ha en tante Sofie.

Uansett: Fargevalgene her gav meg UMIDDELBART lyst på mer påskegodteri. Jeg er ganske sikker på at den rødfargen er kvikklunsjrød og den rosafargen der finner du i Anthon Bergs drasjerte egg.

Jeg tror disse fargene er i drasjerte egg også, jeg. Beatrice og Eugenie (Andrews barn) med Louise (Edwards barn) mellom seg har gått for passelig diskrete og egentlig innmari fine vårkåper med hatter. Jeg liker veldig godt hvor koordinerte de er i beige, svart, brunt og svart, og den pudderblå trenchcoaten til Beatrice tror jeg rett og slett at jeg må ha.

Det ser ut som Anne kom fra en helt annen retning enn resten av gjengen. Det underbygger mistanken min om at Anne egentlig er James Bond, og at hun kommer rett fra et oppdrag. In her majesty’s service, for å si det sånn!

Mmmm Anthon Berg, altså. Og så tar vi notis av Timothy Laurence. Jeg regnet med at jeg hadde ganske god oversikt over kongelige i Europa, men trodde kanskje han her var livvakten. Neida, det er ektemannen til prinsesse Anne gjennom tjuefem år. Heisann! Men siden det var ekteskap nummer 2 og han hadde vært dronningens hestepasser, blir han liksom aldri ordentlig inkludert. Huhei hvor det går når du har en slik sjarmklump til svigermor. Men vi sier hei til Timothy vi! Hei Timothy!

Som mor, så datter. Og det kan ikke bare være meg som lengter etter noen i grønt så vi får hele kvikklunsjen? La meg putte inn et illustrasjonsbilde av en som feirer påsken hjemme hos familien i år, men som kunne vært på gudstjeneste seende slik ut:

Jeg tror kanskje jeg må gå og skaffe meg litt godteri jeg, denne bloggingen går jo rett vest.

[pause mens jeg leter etter den sjokoladeplaten jeg vet at jeg gjemte unna i går]

Oooog vi er tilbake!

Okei. Nok godterisnakk fra meg. La oss heller tenke litt på dette bildet av Beatrices skovalg og brostein.

I klassen «Best kledde herremenn» er Andrew og sønnen James høyt oppe. James ser ut som han kan plukkes opp og puttes rett inn i den Roald Dahl-romanen du skulle ønske.

Og i klassen «Best kledde levemann» tenker jeg vi kårer Andrew til vinner, fordi du ser han bare lengter etter å få slå opp den paraplyen og fly avgårde som en sebrastripete Mary Poppins. Neste år, Andrew. Neste år.

Påskestemning 1982

Vi nordmenn er liksom vant til at påske er appelsiner, høyfjellet, kvikk lunsj, krim og spørreprogram i radio og tv.

Briter ser ut til å ha litt annerledes påsketradisjoner.

Du vet vel følelsen. Ingenting setter deg i påskestemning som å ri ponni i slottsparken.

(Dette er en forberedelsespost til at snart drar de britiske kongelige på påskegudstjeneste – en begivenhet jeg mistenker at vi er ganske få i Norge som vet å sette ordentlig pris på. Heldigvis er de britiske pressefotografene klare. Fortsettelse følger.)