Ja, dagen din blir bedre med tiara

Det viser superenkel forskning.

ALTSÅ! Her har det vært lite blogging, og jeg skylder på trump-effekten pluss vannkopper på barna. Dette kommer jo forhåpentlig aldri til å skje igjen, men søvnløsheten det har forårsaket har ikke vært bra. Men hvis jeg noen gang føler meg like dårlig igjen skal jeg se på dette bildet:

og til enhver tid etterstrebe den kulheten Charlene har. Hvordan er det MULIG å se så kul ut? På rugby-kamp? Jeg fatter det ikke.

Det jeg kan fatte, og faktisk veldig godt, er en dronning som driter i om dresskoden er mørk dress (altså ingen tiara) og tenker I CAN HAZ TIARA (det burde forresten vært tittelen på denne bloggen) og tar tiaraen sin.

Og ikke hvilken som helst tiara, men dronning Emmas tiara, som Emma fikk i 1890 av sin mann, men så døde han kort tid etterpå, faktisk før tiaraen var ferdiglaget. Det finnes flere varianter av denne (kan bytte ut ting med stjerner, rubiner etc, du vet, sånt man har slengende rundt). Jeg liker godt denne. Og merk at hun har håret utslått – de fleste tiarahoder har oppsatt hår, og det er alltid fint med variasjon.

Jeg liker også kjolen, jeg. De derre edelsteinene på kjolen er passelig morsomme, og hun har en miniatyrmedalje på brystet. Miniatyrting er gøy!

Det har forresten vært galla i Norge også, må nesten rapportere fra det. Men det er to uker siden, og grunnen til at det går litt treigt her hos fru Storrusten er at klær og tiaraer er så Gjesp at de tilsammen får rollen som Kasper og Jonatans kamerat i Kardemomme by. (Note to self: Ikke blogge rundt midnatt med søvnunderskudd.)

Vet dere hva, jeg gidder ikke en gang. Det eneste som er verdt å si er at Mette-Marit har fine øredobber, men dem ser dere jo knapt på dette bildet og nå må dere snart grave litt dypere i tiarabunken. Et annet alternativ er å få noen juveler på prinsesse Astrids korsett. Jeg er hundre prosent sikker på at hun er riktige damen til å takke ja til glitrende hjelpemiddelsentral.