Vi må snakke Diana

Jeg er født i 1986. Det er ALTFOR sent hvis du skulle fått med deg noe Diana-hysteri. Jeg hadde såvidt hørt om henne da hun døde. (Men min kusine Viktoria skrev et tragisk dikt om hendelsen som ble trykket i avisen jeg var redaktør for på den tiden, Nordbyposten. Jeg husker ikke hele diktet, men jeg er ganske sikker på at en strofe var «Dodi al Fayed han døde på stedet / Vi kunne ikke gjøre noe med det.»)

Så derfor kan jeg tralle rundt på internett i våre dager og fråtse i dianabilder. Jeg elsker det. Hun har en tilstedeværelse i bildene som bare er helt utrolig. For å få litt variasjon googler jeg ting som «diana spencer child» «princess diana prince charles» «princess diana live aid» etc.

Men nå har jeg funnet en ny godbit – «princess diana pregnancy«.

Se så fin! Og så veldig 80-talls at man får helt frysninger! I dag skal jo gravidmager vises frem så mye som mulig, jeg synes det er gøy også, men overfloden av stoff som kommer av lange gravidkjoler som dette her er fullstendig kostelig.

Prinsesse Diana var visstnok veldig opptatt av graviditetsklærne sine. Jeg fant en fin artikkel  fra The Telegraph (med bilder) som beskriver hvordan hun samarbeidet med designerne. Jeg siterer:

Sassoon said: “Diana enjoyed fashion and getting a reaction from her outfits. In fittings, she’d say ‘this will get them going – this will get a response’.

Jeg liker det utsagnet så godt! Det er mye morsommere å gjøre noe gøyalt enn å skulle være passende til enhver tid. Synes jo dagens britiske kongelige er blitt ganske gjesp.

Nå kom jeg på at min farmor ville kalt det Diana har på seg for omstendighetskjoler. Det ordet har liksom gått helt ut av moten? Sammen med ønsket om å se ut som en blåklokke når man venter barn.



11 thoughts on “Vi må snakke Diana”

  • Altså – Diana! (og ja – jeg er ser jeg er i ferd med å bli kommentarfelt-gjenganger her. Jeg er redd det vil fortsette…)

    Diana entret scenen i 1980. Jeg var 11 og ble umiddelbart betatt. Jeg forsøkte Diana-frisyre (gikk dessverre dårlig pga ett par gjenstridige hårverver). Hadde bluser med diana-krage. Og bryllupet!!! Milde monokkel for et eventyr. Live på tv. Kusine Lena med sitt vidunderlige, lange blonde hår ble frisert og pyntet, kan huske både blomster og plastperler, mens vi så på tv-sendingen. Og jeg fikk en livslang interesse for kongelige (de britiske i særdeleshet), kongelig mote og ikke minst; juveler.

    Diana var nydelig, stilig, ung, vakker, innovativ, et ikon. Hver uke rocket hun kongespaltene i ukebladene. Jeg arvet ukeblader av grandtanter og bestemødre, klippet ut bilder og limte inn i bøker.
    Du er ikke alene om å surfe etter diana-bilder 🙂

    • Med slike kommentarer er du alltid velkommen i kommentarfeltet! I hine hårde dage hadde Espen Iversen toppliste for kommentatorer på sin blogg. Skal vurdere det samme 🙂

  • Å, jeg tror jeg fortsatt har Diana-papirdokka og kongeligutklippspermen i ei eske et sted 🙂

  • Eg hadde ekstrajobb på Cubus den sommaren. Eg såg jo ut som ei minidiana sjølv der eg sto i tekkeleg foldaskjørt og blondebluse med ståkrage. Eg var jo 16 år. Eg var nesten hysterisk då eg forsto eg måtte jobbe den laurdagen bryllaupet var, men den tida jobba vi berre til klokka eitt. Mor mi henta meg, sto utanfor personalinngangen med motoren i gang.
    Og da Diana steig ut av bilen med den kjolen designa av Emmanuel, var det det? Sjokket, gispet, vantru. Det var sånn «kva i huleste er dette?» Kongebryllaupet eg hugsar før dette var i 1976 då frøken Sommerlath fekk sin svenske konge. Og kjolen hennar var jo enkelheit satt i system. Denne her var berre heilt… veit ikkje. Eg veit fortsatt ikkje kva eg synes om den kjolen. Men det var ein WTF-kjole. Den satte standard i mange år framover. I ein slik grad at då eg sjølv gifta meg i 1991, ti år seinare, måtte eg få kjolen min sydd for det var berre marengskjolar å oppdrive. Kva meir eg hugsar? At ho hadde tatt jomfrutest, at faren Earl Spencer (som vi trudde var full då han førte henne ned kyrkjegolvet) bedyra at dottera var jomfru. At ho hadde grøn krem i fjeset bryllaupsdagen fordi ho sleit slik med rødme. Og at «alle» sa at ho ikkje burde ha vore nyklipt på bryllaupsdagen fordi det berømte håret ikkje kom til sin rett. Og eg hugsar ho såg redd ut. REtt og slett. Ho var yngre enn mi eldste dotter og gifta seg med ein mann som ikkje elska henne. «The marriage was a bit crowded» sa ho mange år seinare. Camilla-Crowded. Akk ja!

    • <3 for fin kommentar! Men i ville helvete: Jomfrutest? Jeg skal snart skrive litt om mine feministiske tanker for prins Charles, jeg tror ikke akkurat den der hjelper veldig. Og siden jomfruhinne er en myte lurer jeg veldig på hvordan de gjorde det der. Aj aj aj. Så mye mer glad for en alenemor fra Kristiansand enn en stakkars ungjente som ikke visste hva hun var med på!

      • Ja – jomfrutest ble gjennomført og behørig kommentert i media. Og når Andrew (også kalt Randy Andy på den tiden) skulle giftes med Fergie, ja da fryser media seg og skrev at her trengtes ikke noen jomfrutest min sann, for Fergie hadde jo ett (eller var det to) samboerskap bak seg når Andrew ble forelsket i henne.

        • Og jeg ELSKER brudekjolesalg til Diana, absolutt og totalt. Ville aldri valgt noe i nærheten selv, men denne kjolen er perfekt til et tv- bryllup, med verdens vakreste prinsesse <3

  • <3 Diana <3

    Jeg husker også Diana godt, vokste opp med henne. Bryllupet husker jeg ikke så godt, men da hun døde… åh maj gådd, det var grusomt trist! Jeg var tilfeldigvis i England da hun ble begravet og hele landet stoppet opp. I den lille byen jeg besøkte stengte alle butikker noen timer, for å få med seg tv-sendingen (og for å sørge, vil jeg tro). Jeg sto i lang kø for å skrive en siste hilsen til the queen of hearts. Good bye England's rose… snuuuufs!

Legg igjen en kommentar til Mariann Schjeide Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.